Keep going - del 6

Hei! Sorry for at ikke delen kom ut før nå, men har hatt mye å gjøre.. Setter forresten veldig stor pris på kommentarer!


Jeg prøvde å tenke det var dyrangrep. Men hva dyr i huleste var det som gjorde det?


Skoledagen gikk for det meste i tanker som surret rundt i hodet mitt. Vi hadde hatt både matte, norsk og engelsk. Det var to timer igjen, og vi hadde gym. Jeg, Brooke og Lindsey hadde tatt på oss gymklær, og gikk opp i gymsalen. -"Vi har gym med Nathan" sa Lindsey. Jeg smilte til henne. -"Ja, så bra at du hadde treningstights så du får vist frem den fine rompen din da" sa jeg og fniste litt. Lindsey dyttet smått i meg. -"Jada" smilte hun lurt. Jeg la merke til at Nathan så på meg. Jeg møtte blikket hans, og da så han fort vekk. Jeg så bort på Lindsey for å se om hun la merke til noe, men det gjorde hun ikke. Jeg trakk på skuldrene og gikk bort til gymlæreren. Vi skulle ha volleyball. Jeg likte volleyball, så det skulle gå greit. Vi skulle gå sammen to og to, for å sentre litt til hverandre som en øving før vi skulle begynne å spille skikkelig. Nathan stod plutselig rett ved siden av meg. Jeg skvatt. -"unnskyld, var ikke meningen å skremme deg. Skal vi sentre sammen?" spurte han. Jeg så bort på Brooke og Lindsey som så mistenkelig bort på oss. Jeg følte meg dum hvis jeg sa nei, så jeg sa selvfølgelig ja til han. Jeg skulle begynne med ballen, så jeg kastet bort til han. Da han skulle kaste tilbake, gjorde han det så hardt, at jeg fikk skikkelig vondt i hånden. -"Å,fy søren" jeg skreik siden det gjorde så vondt. Hvor hardt gikk det ann å skyte, da? Gymlæreren kom bort til meg. -"Er du ok?" spurte han. Jeg nikket, men egentlig klarte jeg nesten ikke bevege hånden. -"Kom her" sa læreren og tok meg med vekk. -"Dere andre, forrsett" sa han. -"Klarer du bevege hånden?" spurte han. Jeg nikket. -"Så vidt" jeg fikk vondt av å bevege den, men klarte det til en viss grad. -"Jeg tror det går fint, men stå over gymtimen du" sa han og gikk inn til de andre.

Etter timen var ferdig, kom Nathan bort til meg. -"Du? Jeg kan ikke si hvor lei meg jeg er." sa han. -"Haha, det går bra." sa jeg som skulle vere så snill. -"Nei, det gjør ikke det. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre?" sa han. -"Det går bra! Men ærlig talt, hvordan klarte du å skyte så hardt? Jeg var jo ikke et mål du skulle sikte på heller da." sa jeg med et smil på munnen. Han åpnet og lukket munnen flere ganger. Det kom inne noe ut. Jeg bare smilte til han, så skulle jeg til å gå. -"Jeg er så lei meg, jeg mener det." sa han igjen. -"Ja, jeg lover at det går bra. Håndne begynner å bli bedre nå, bare litt øm." sa jeg og gikk inn i garderoben igjen. -"Hva skjer med deg og Nathan?" spurte plutselig Lindsey som var rett ved siden av meg. Jeg så rart på henne. -"Hva mener du?" sa jeg og latet som ingenting. -"Hvorfor spurte han deg om dere kunne vere sammen på volleyballen? Hvorfor ikke meg? Og hvorfor snakker du så mye med han?" sa hun. Jeg måtte le litt. -"Lindsey" var det eneste jeg fikk frem. -"Jeg vet ikke hvorfor han spurte meg, han hadde vell ingen. Og siden vi traff hverandre i parken i går, kan det jo hende han tenkte han kunne spørre meg, ikke vet jeg!" sa jeg og begynte å skifte. Lindsey så ut som et spørsmålstegn, men spurte ikke noe mer om det. 

Dagen var ferdig og vi skulle gå hjem. Da jeg var hjemme, valgte jeg å ta meg en joggetur. Jeg fikk jo ikke akkurat så masse ut av gymtimen pga hånden, så da skulle jeg ta meg en tur nå. Pluss at jeg kjente det kunne vere godt med en tur, siden jeg hadde så masse tanker i hodet. Jeg fant frem joggeklær og musikk, også var jeg plutselig ut av døren igjen. 
awesomeee 

Etter jeg hadde jogget en stund, ble jeg plutselig litt sliten. Akkurat da, gikk jeg forbi kirkegården, uten at jeg la merke til det, var jeg rett ved den. Jeg tenkte alltid på mamma, hver eneste gang jeg var der. Jeg pleide ikke ha lyst å gå opp på graven, ikke enda, siden det ikke var så veldig lenge siden. Men nå fikk jeg lyst å gå opp å besøke graven hennes, så det gjorde jeg. Jeg gikk opp mot kirkegården. Jeg fikk frysninger av å gå gjennom der. Imens jeg gikk oppover, kom det plutselig en skikkelig tåke der jeg gikk. Jeg klarte nesten ikke se. Da jeg var komt opp mot graven, satt jeg meg stlle ned ved siden av. -"Mamma. Jeg savner deg så mye, og håper du har det bra der du nå er." sa jeg med gråten i halsen. Etter jeg hadde sittet en stund, begynte det å bli så masse tåke, og det ble plutselig enormt kaldt, så da valgte jeg å gå hjem igjen. Da jeg reiste meg, og skulle til å gå, skvatt jeg så mye at jeg trodde jeg skulle dø. Der stod Nathan. Nathan Forbes. Jeg trodde hjertet mitt skulle hoppe ut, fordi jeg ble så skremt. -"Å, hei Emily." sa han og smilte. -"Hei." sa jeg svakt. -"Jeg beklager, jeg skremmer deg alltid. Det er virkelig ikke meningen." sa han og blunket. Jeg nikket. -"Det går bra." sa jeg og skulle til å gå videre, før jeg stoppet opp igjen. -"Hva gjør du her?" spurte jeg. -"Ehm, jeg har noen gamle familemedlemmer her som jeg bare skulle besøke graven til." sa han rettet stemmen sin. -"Å." fikk jeg frem. -"Hva gjør du her da?" spurte han. Jeg sukket. -"Jeg vet ikke om du vet noe som helst om det, men moren min ble drept i sommer." sa jeg og strammet hestehalen. Han så skikkelig på meg da jeg sa det.
Give me love
//Bare at dere var på kirkegården, og ikke går sånn kledd
 
Det ble stille i noen sekunder. Så kom han nermere meg. -"Jeg er lei meg. Hva het hun som døde?" spurte han. Jeg pekte på graven der navnet stod. Han ble plutselig veldig stille. -"Så det var din mor som ble drept?" spurte han igjen og så på meg med det blikket sitt igjen. Jeg nikket og svelgte. -"Hmm, det må ha vert forferdelig" sa han og klappet meg litt på skulderen. Han virket serriøst lei seg for det også. Som om han virkelig brydde seg på en måte. Bare på en litt annerledes måte. Jeg visste ikke hvorfor jeg følte det sånn. Jeg så ned i bakken en stund, og kjente en tåre presse på. Da jeg tok opp hodet igjen var Nathan vekke. Han var helt serriøst plutselig forsvunnet fra plassen. 


HVA SKJER?



-Storiesdreams 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt å skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Håper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits