Keep going - del 6

Hei! Sorry for at ikke delen kom ut fr n, men har hatt mye gjre.. Setter forresten veldig stor pris p kommentarer!


Jeg prvde tenke det var dyrangrep. Men hva dyr i huleste var det som gjorde det?


Skoledagen gikk for det meste i tanker som surret rundt i hodet mitt. Vi hadde hatt bde matte, norsk og engelsk. Det var to timer igjen, og vi hadde gym. Jeg, Brooke og Lindsey hadde tatt p oss gymklr, og gikk opp i gymsalen. -"Vi har gym med Nathan" sa Lindsey. Jeg smilte til henne. -"Ja, s bra at du hadde treningstights s du fr vist frem den fine rompen din da" sa jeg og fniste litt. Lindsey dyttet smtt i meg. -"Jada" smilte hun lurt. Jeg la merke til at Nathan s p meg. Jeg mtte blikket hans, og da s han fort vekk. Jeg s bort p Lindsey for se om hun la merke til noe, men det gjorde hun ikke. Jeg trakk p skuldrene og gikk bort til gymlreren. Vi skulle ha volleyball. Jeg likte volleyball, s det skulle g greit. Vi skulle g sammen to og to, for sentre litt til hverandre som en ving fr vi skulle begynne spille skikkelig. Nathan stod plutselig rett ved siden av meg. Jeg skvatt. -"unnskyld, var ikke meningen skremme deg. Skal vi sentre sammen?" spurte han. Jeg s bort p Brooke og Lindsey som s mistenkelig bort p oss. Jeg flte meg dum hvis jeg sa nei, s jeg sa selvflgelig ja til han. Jeg skulle begynne med ballen, s jeg kastet bort til han. Da han skulle kaste tilbake, gjorde han det s hardt, at jeg fikk skikkelig vondt i hnden. -",fy sren" jeg skreik siden det gjorde s vondt. Hvor hardt gikk det ann skyte, da? Gymlreren kom bort til meg. -"Er du ok?" spurte han. Jeg nikket, men egentlig klarte jeg nesten ikke bevege hnden. -"Kom her" sa lreren og tok meg med vekk. -"Dere andre, forrsett" sa han. -"Klarer du bevege hnden?" spurte han. Jeg nikket. -"S vidt" jeg fikk vondt av bevege den, men klarte det til en viss grad. -"Jeg tror det gr fint, men st over gymtimen du" sa han og gikk inn til de andre.

Etter timen var ferdig, kom Nathan bort til meg. -"Du? Jeg kan ikke si hvor lei meg jeg er." sa han. -"Haha, det gr bra." sa jeg som skulle vere s snill. -"Nei, det gjr ikke det. Hva kan jeg gjre for gjre det bedre?" sa han. -"Det gr bra! Men rlig talt, hvordan klarte du skyte s hardt? Jeg var jo ikke et ml du skulle sikte p heller da." sa jeg med et smil p munnen. Han pnet og lukket munnen flere ganger. Det kom inne noe ut. Jeg bare smilte til han, s skulle jeg til g. -"Jeg er s lei meg, jeg mener det." sa han igjen. -"Ja, jeg lover at det gr bra. Hndne begynner bli bedre n, bare litt m." sa jeg og gikk inn i garderoben igjen. -"Hva skjer med deg og Nathan?" spurte plutselig Lindsey som var rett ved siden av meg. Jeg s rart p henne. -"Hva mener du?" sa jeg og latet som ingenting. -"Hvorfor spurte han deg om dere kunne vere sammen p volleyballen? Hvorfor ikke meg? Og hvorfor snakker du s mye med han?" sa hun. Jeg mtte le litt. -"Lindsey" var det eneste jeg fikk frem. -"Jeg vet ikke hvorfor han spurte meg, han hadde vell ingen. Og siden vi traff hverandre i parken i gr, kan det jo hende han tenkte han kunne sprre meg, ikke vet jeg!" sa jeg og begynte skifte. Lindsey s ut som et sprsmlstegn, men spurte ikke noe mer om det.

Dagen var ferdig og vi skulle g hjem. Da jeg var hjemme, valgte jeg ta meg en joggetur. Jeg fikk jo ikke akkurat s masse ut av gymtimen pga hnden, s da skulle jeg ta meg en tur n. Pluss at jeg kjente det kunne vere godt med en tur, siden jeg hadde s masse tanker i hodet. Jeg fant frem joggeklr og musikk, ogs var jeg plutselig ut av dren igjen.
awesomeee

Etter jeg hadde jogget en stund, ble jeg plutselig litt sliten. Akkurat da, gikk jeg forbi kirkegrden, uten at jeg la merke til det, var jeg rett ved den. Jeg tenkte alltid p mamma, hver eneste gang jeg var der. Jeg pleide ikke ha lyst g opp p graven, ikke enda, siden det ikke var s veldig lenge siden. Men n fikk jeg lyst g opp beske graven hennes, s det gjorde jeg. Jeg gikk opp mot kirkegrden. Jeg fikk frysninger av g gjennom der. Imens jeg gikk oppover, kom det plutselig en skikkelig tke der jeg gikk. Jeg klarte nesten ikke se. Da jeg var komt opp mot graven, satt jeg meg stlle ned ved siden av. -"Mamma. Jeg savner deg s mye, og hper du har det bra der du n er." sa jeg med grten i halsen. Etter jeg hadde sittet en stund, begynte det bli s masse tke, og det ble plutselig enormt kaldt, s da valgte jeg g hjem igjen. Da jeg reiste meg, og skulle til g, skvatt jeg s mye at jeg trodde jeg skulle d. Der stod Nathan. Nathan Forbes. Jeg trodde hjertet mitt skulle hoppe ut, fordi jeg ble s skremt. -", hei Emily." sa han og smilte. -"Hei." sa jeg svakt. -"Jeg beklager, jeg skremmer deg alltid. Det er virkelig ikke meningen." sa han og blunket. Jeg nikket. -"Det gr bra." sa jeg og skulle til g videre, fr jeg stoppet opp igjen. -"Hva gjr du her?" spurte jeg. -"Ehm, jeg har noen gamle familemedlemmer her som jeg bare skulle beske graven til." sa han rettet stemmen sin. -"." fikk jeg frem. -"Hva gjr du her da?" spurte han. Jeg sukket. -"Jeg vet ikke om du vet noe som helst om det, men moren min ble drept i sommer." sa jeg og strammet hestehalen. Han s skikkelig p meg da jeg sa det.
Give me love
//Bare at dere var p kirkegrden, og ikke gr snn kledd

Det ble stille i noen sekunder. S kom han nermere meg. -"Jeg er lei meg. Hva het hun som dde?" spurte han. Jeg pekte p graven der navnet stod. Han ble plutselig veldig stille. -"S det var din mor som ble drept?" spurte han igjen og s p meg med det blikket sitt igjen. Jeg nikket og svelgte. -"Hmm, det m ha vert forferdelig" sa han og klappet meg litt p skulderen. Han virket serrist lei seg for det ogs. Som om han virkelig brydde seg p en mte. Bare p en litt annerledes mte. Jeg visste ikke hvorfor jeg flte det snn. Jeg s ned i bakken en stund, og kjente en tre presse p. Da jeg tok opp hodet igjen var Nathan vekke. Han var helt serrist plutselig forsvunnet fra plassen.


HVA SKJER?



-Storiesdreams

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Hper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits