Keep going - del 5

Jeg satt å så ut vinduet i mørket. Jeg var bare så redd inni meg. 


Jeg satt forrsatt her. Hadde sittet her i timesvis. Nå var jeg så redd! Hadde ikke hørt en lyd på pappa, skulle jeg ringe han? Nei, han var sikkert for opptatt med jobben sin. Nei, vet du hva? Jeg ringer han. Det ringte en del ganger, før han endelig tok telefonen. -"Pappa?!" sa jeg redd. -"Hei Emily." sa han med en rolig stemme. -"Vet dere noe mer?" spurte jeg fort. -"Vi er ikke sikker. Men det må vere et dyreangrep." sa han. Jeg tenkte meg om. Dyreangrep? Wææ, så skummelt! -"Ehm, okei. Hvilket dyr som lever her ville gjordt det?" sa jeg og rynket brynene. -"Vi vet ikke. Men jeg vil ikke komme hjem på en stund, så kan ikke du bare gå å legge deg? Prøv å sov. Jeg er glad i deg jenta mi." han la på. Jeg sukket og tok mobilen i lommen. Hvem eller hva hadde drept denne personen?

Jeg pusset tennene og tok på meg nattklær. Jeg følte meg egentlig helt forferdelig inni meg. Det var som om noe ikke var som det skulle. Verre enn til vanlig. Selvfølgelig, det var vell ikke rart at jeg var urolig når dette hadde skjedd like ved her jeg bor, pluss at det med mamma forrsatt tar veldig stor plass i hodet mitt. Akkurat da kom jeg på Brooke og Lindsey. Jeg fant frem telefonen og ringte Brooke. Hun tok den på første ring. -"Emily?! Vet du noe mer?"sa hun skremt. -"Rolig, Brooke. Pappa tror det er et dyreangrep. Forteller mer i morgen, men no skal jeg sove. Så natta, loveu." sa jeg. -"Æsj, så ekkelt. Jeg får ikke sove, men natta. Loveu too." sa hun. Jeg smilte for meg selv og la på. Hun sa hun ikke fikk sove, tror du noen gang jeg kom til å få sove? Nei. Jeg kom nok til å ligge våken hele natten. 

Dagen etter hadde jeg alarmen på en time tideligere enn jeg pleide. Jeg ville ha god tid, uten å stresse. Jeg drøyde i et par minutter, så tok jeg på musikk veldig høyt så jeg skulle våkne skikkelig. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å stå opp.
Do I Have To? @VampireDUK

Jeg fant frem en outfit til å gå med:

clothes | via Tumblr
 //Weheartit

Jeg bare tok noe fort, som ikke var så veldig fint, men helt greit. Tiden gikk, og jeg måtte løpe til bussen.


Det var friminutt på skolen. Alle gikk og snakket om dyreangrepet som hadde vert dagen før. -"Å, fy søren" sa plutselig Lindsey, mens vi stod i en gjeng med masse andre folk også. -"Du var jo der ikke lenge før det skjedde Emily! Tenk hvis dyret hadde funnet deg! Ånei, shit" sa hun. Jeg svelgte. Jeg hadde vert der ikke lenge før drapet hadde skjedd. Alle så på meg. -"Så du noen spor eller noe?" -"Så du noen dyr, Emily?" det kom mange lignende spørsmål. -"Jeg så ingen dyr, eller noe mistenkelig." sa jeg og så ned på converseskoene mine. Jeg visste ikke hvorfor, men av en eller annen grunn var det noe som gjorde at jeg ikke helt trodde det var et dyreangrep. -"Men er dere sikker på at det var et dyreangrep?" glapp det plutselig ut av meg, mens jeg stod der i dype tanker. -"Hva ellers, Emily?" sa en gutt i klassen. Jeg dro på skuldrene. -"Nei, det er jo selvfølgelig det som er mest sannsynelig." sa jeg og smilte svakt. Jeg prøvde å tenke det var dyrangrep. Men hva dyr i huleste var det som gjorde det?


Mer? Sorry for litt kjedelig del, men det skal bli gøyere etterhvert!



-Storiesdreams
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt å skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Håper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits