Keep going - del 4

-"Et drap skjedde i parken for ikke lenge siden." sa han og la på. Hånden min skalv så mye at mobilen falt ned på golvet.


-"Hva som skjer der ute?" hørte jeg Brooke og Lindsey rope fra stuen. Hjertet mitt banket fort. Jeg åpnet munnen min, men lokket den igjen. Brooke og Lindsey kom løpende ut i yttergangen. -"Emily?" sa Brooke bekymret og tok opp mobilen min somhadde fått en stor ripe på skjermen. -"Pappa ringte." jeg svelgte. -"og?" Lindsey så bekymret på meg. -"Jeg må hjem. Og dere må låse alle dørene, og holde dere inne, forstått?"jeg tok fort på jakken min ogtok opp ytterdøren. -"Ventventvent! Kan du fortelle oss hva som skjer egentlig?" spurte Lindsey redd. -"Det har skjedd et drap i parken. Pappa henter meg nå, men bare hold dere innenfor låste dører, okei?" jeg pustet ut. Brooke og Lindsey nikket. Jeg gikk utenfor døren. En politibil stod allerede utenfor. Det var pappa. -"Hade, jenter." smilte jeg svakt til de, før jeg løp fort inn i bilen til pappa. Han så stresset ut. Jeg sukket. Uten at vi sa noe som helst, kjørte pappa videre.

-"Ok, hold deg inne, og lås dørene! Pass på Jake også." sa pappa. -"Hvor er han?" spurte jeg og så meg rundt i huset. -"Han er på rommet sitt. Men jeg må gå. Ringer deg når jeg får tid." sa han og halveis smelte igjen døren. Han var så tresset. Jeg låste fort døren, og lente meg med ryggen inntil den. Hjertet mitt banket forrsatt kjempe fort. Hvem hadde drept personen, og hvem var drept egentlig? Tankene surret i hodet mitt. Det hadde ikke vert et drap i nerheten her siden moren min døde. 

Jeg satt i stuen og så ut vinduet hele tiden. Jeg varlivredd. Livredd for at personen som hadde drept noen, skulle vere i nerheten. -"Jake?!" jeg ropte på broren min. Han kom ned. -"Hva er det?" spurte han. -"Ingenting. Måtte bare forsikre meg om at du var ok." sa jeg og svelgte. Han så litt rart på meg, før han gikk opp igjen. -"Men Jake?!" sa jeg igjen. Han kom ned igjen. -"Hva er det?!" sa han sånn halveis irritert. -"Jeg vil ikke at vi skal ha det sånn lengre." sa jeg. -"Hvordan sånn?" spurte han. -"Dumt spørsmål, Jake. Du vet hva jeg mener. Etter at mamma forsvant, har vi ikke hatt noe godt forhold i de hele tatt. Før mamma døde, kunne vi fortelle alt til hverandre. Jeg vil at vi skal ha det sånn nå også. Fordi vi trenger hverandre." sa jeg. Han sa ingenting, bare så ut i luften. -"Var det alt?" sa han etter litt og så på meg med det mest 'careface' du kan forestille deg. Jeg nikket og smilte skjevt. Han stakk opp på rommet sitt igjen. Jeg sukket. Jeg satt å så ut vinduet i mørket. Jeg var bare så redd inni meg. 

HVA SKJER?

Sorry for ingen bilder eller noe, og litt liten del, men må gå nå!



-Storiesdreams  


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt å skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Håper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits