Keep going - del 3

Nr jeg hadde gtt et stykke, hrte jeg noe bak meg. Jeg snudde meg brtt...


Jeg skvatt s jeg skreik s hyt at folk mtte tro hun hadde sett et spkelse. Der stod den nye gutten som satt ved siden av meg i klassen, som Lindsey synest var s kjekk. Jeg mtte jo si meg enig i det da. -"Hei. Beklager, jeg, eh, mente ikke skremme deg." sa han med en fin guttestemme. Jeg hadde ikke hrt han snakke fr n. Jeg tok i hret mitt, noe jag alltid gjorde om jeg ikke helt visste hva jeg skulle si. -"Hei, det gr helt fint. Jeg er lettskremt." sa jeg og lo. -"Hva heter du?" spurte han. Jeg tok utav repluggene til musikken, og tok p pause. -"Jeg heter Emily Davis." sa jeg og smilte hyggelig. -", hyggelig." sa han og tok meg i hnden. -"Jeg er Nathan Forbes." sa han og smilte. , han var virkelig kjekk. Det smilet! Vi stod s p hverandre en stund, fr det begynte bli litt kleint. -"Jeg m stikke. Veninnene mine venter p meg." sa jeg og vinket til han. -"Ja, hyggelig mte deg Emily. Vi ses." sa han. Jeg smilte, og sa at det var hyggelig mte han og. Jeg gikk noen meter, og tok p musikken igjen. Jeg snudde meg, for se om han hadde gtt. Det hadde han. Han var borte. Og da mener jeg snn helt borte. Jeg kunne serrist ikke se han noe steder. Jeg trakk p skuldrene. -"Han er vell rask." mumlet jeg for meg selv, og halveis jogget bort til huset til Lindsey.

Jeg stod utenfor huset til Lindsey og banket p. Det virket s stille, akkurat som om ikke det var noen hjemme. Jeg sa mobilen ned i lommen, og banket p enda en gang. Plutselig fikk jeg en melding. -"Bare g rett inn." skrev Brooke. Jeg fniste litt for meg selv. Okei, jeg gikk rett inn. -"Surprise, surprise!" Brooke og Lindsey hoppet fremfor meg med et stort smil. De hadde bakt kake. -"Det var da volsomt, jeg har jo ikke bursdag p en stund enda..." sa jeg og hang fra meg jakken. -"Vi vet det. Det er ikke derfor vi har laget sjokoladekake, vi ville bare gjre det for deg." sa Brooke. -"ww." jeg ga begge en skikkelig klem. -"Fy, som jeg har savnet vere med deg." sa Lindsey, og Brooke nikket. -"Jeg har savnet vere med dere ogs, jenter." sa jeg og bet meg i leppen. -"Kom, s gr vi inn og spiser kake og snop!" sa Lindsey glad. Pappa hadde rett. Som han hadde prvd fortalt meg hele tiden, s er det best vere med dine nrmeste venner nr du ikke har det bra. Det er bedre enn sitte hjemme alene og vere lei seg.
.

Kaken var kjempe god! Kvelden videre gikk i masse gy jentesnakk. Da vi plutselig begynte snakke om Nathan, som han het, kom jeg p at jeg hadde sett han p veien dit. -"Dere?" sa jeg og smilte til Lindsey. -"Gjett hvem jeg traff p bort hit?" begynte jeg med. -"Fortell." sa Brooke. -"Jeg traff Nathan." smilte jeg. -"Nathan? Og det er..?" Lindsey s p meg. -"Den nye gutten i klassen." sa jeg. -"Du tuller? Bor han her en plass?!" spurte Lindsey med en hyper stemme. -"Vell, kanskje det. Jeg traff hvertfall p han, og n vet dere. Han heter Nathan Forbes."

Snakket gikk mest i Nathan. Det begynte bli sent, og jeg kom p at jeg hadde glemt mobilen i jakkelommen min. -"Jeg skal bare hente mobilen, bare vent litt." sa jeg og stakk ut for hente den. Da jeg s p mobilen hadde jeg ftt elleve anrop og to meldinger fra pappa. Typisk pappa, han skulle alltid skjekke oppi alt. Kanskje det var litt pga han var politi? -"Emily. Du m ringe meg nr du ser dette." Det var to meldinger det stod det i. Jeg sukket, og tastet inn nummret hans. To ring, s tok han den. -"Emily? Emily?! Hvor er du n?" sa han stresset. -"Pappa, ro deg. Jeg er borte hos Lindsey." svarte jeg og lurte p hva han stresset s for. -"Jeg kommer henter deg, bli hvor du er. Og be Lindsey og de lse alle drene." sa han fort. -"Pappa, hva har skjedd?" sa jeg redd. -"Et drap skjedde i parken for ikke lenge siden." sa han og la p. Hnden min skalv s mye at mobilen falt ned p golvet.


HVA SKJER?



-Storiesdreams

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Hper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits