Keep going - del 1

-"Kom igjen, du er sein for skolen!" Jeg kunne hre lillebroren min banke p til rommet mitt. Jeg gjespet og s p klokken p iphonen min. Det var bare 20 minutter til bussen gikk. Jeg spratt opp. "Jake, hvorfor vekket du meg ikke fr n? Bussen gr jo snart!" ropte jeg mens jeg spratt opp av sengen. -"Er ikke akkurat min jobb vekke deg da." Jake hrtes sur ut. Han gikk ned trappen igjen. Det hadde han rett i. Det var min feil at jeg forsov meg. Frste skoledag etter sommerferien, hvor godt gjordt er ikke det? Jeg gikk inn p badet og tok p meg antrekket jeg hadde funnet frem dagen fr i en full fart. Jeg var ikke egentlig sikker p om jeg orket g p skolen, flte meg helt forferdelig inni meg, men jeg skulle prve g. Jeg skulle vere sterk nok til forske.

//Antrekket
Jeg pusset tennene og stakk til bussen. Jeg droppet frokosten, hadde ikke hatt tid uansett. Dessuten hadde jeg ikke lyst p mat. Jeg rakk akkurat bussen. Jeg satt med ned p et sete litt lenger bak, og tok i repluggene. Alle stirret p meg, og hvisket til hverandre. De fleste hadde vell ikke sett meg siden det skjedde. Jeg heter forresten Emily og er 17 r gammel. Jeg gr p videregende, og trives egentlig ganske godt p skolen. Jeg har ganske gode karakterer i de fleste fag, men strever med matte. Jeg har en lillebror som er 15, som heter Jacob. Vi haller han bare Jake. Vi bor sammen med faren vr, og mistet moren vres i starten av sommerferien, noe som har vert veldig vanskelig for meg. Mamma betydde utrolig mye for meg, mer enn ord kan beskrive. Det var derfor jeg flte meg forferdelig i morges. Det var derfor alle p bussen stirret. Jeg har gtt med dette i hele sommer. Har ikke vert ute med venner engang, ikke siden det skjedde. Har ikke orket. For det meste, har jeg lagt i sengen og hrt p musikk fra morgen til kveld. Jeg er egentlig en veldig sosial person, som elsker vere ute med venner. Spesielt mine to besteveninner Brooke og Lindsey. Jeg hadde aldri klart meg uten de, aldri. Mendet verste med at moren min er dd, er at ingen vet sikkert hva som har skjedd med henne.

Bussen stoppet ved skolen. Jeg ventet til alle hadde gtt ut, fr jeg trakk pusten dypt, og reiste meg for g jeg ogs. -"Jeg hrte det med moren din. Kondolerer." sa bussjfren. Til og med bussjfren visste om moren min, selvom jeg aldri hadde snakket med han fr en gang. Okei, kanskje ikke s rart. Det hadde jo vert p nyhetene til og med. Jeg bare smilte skjevt og gikk ut av bussen. Idet jeg tok foten ut av bussen, kom det en hel haug med folk lpende bort til meg. -"Hvordan gr det?!" -", Emily! Kondolerer s masse!" "M ha vert helt grusomt for deg!" "Jeg er her for deg, Emily." Alle ordene surret rundt i hodet mitt. Det var dette jeg ikke ville. Jeg orket ikke alle sprsmlene. Jeg orket rett og slett ikke svare. Jeg flte meg litt frekk, for jeg bare gikk vekk fra de. Men de mtte vell forst, ikke sant? Endelig fant jeg de. Brooke og Lindsey kom lpende mot meg. De ga meg en stor klem. Vi klemte hverandre lenge, uten si noe som helst. Det var det jeg trengte. En lang klem fra mine aller beste venner. -", Emily!" sa de i kor. De hadde trer i ynene. Det fikk bare meg til grte. Frste dag p skolen, frste gang jeg ser vennene mine, begynner vi grine. Fin begynnelse p det andre ret p videregende, ikke sant?




Hper dere likte frste delen! :)


-Storiesdreams

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Hper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

hits