Keep going - del 6

Hei! Sorry for at ikke delen kom ut fr n, men har hatt mye gjre.. Setter forresten veldig stor pris p kommentarer!


Jeg prvde tenke det var dyrangrep. Men hva dyr i huleste var det som gjorde det?


Skoledagen gikk for det meste i tanker som surret rundt i hodet mitt. Vi hadde hatt bde matte, norsk og engelsk. Det var to timer igjen, og vi hadde gym. Jeg, Brooke og Lindsey hadde tatt p oss gymklr, og gikk opp i gymsalen. -"Vi har gym med Nathan" sa Lindsey. Jeg smilte til henne. -"Ja, s bra at du hadde treningstights s du fr vist frem den fine rompen din da" sa jeg og fniste litt. Lindsey dyttet smtt i meg. -"Jada" smilte hun lurt. Jeg la merke til at Nathan s p meg. Jeg mtte blikket hans, og da s han fort vekk. Jeg s bort p Lindsey for se om hun la merke til noe, men det gjorde hun ikke. Jeg trakk p skuldrene og gikk bort til gymlreren. Vi skulle ha volleyball. Jeg likte volleyball, s det skulle g greit. Vi skulle g sammen to og to, for sentre litt til hverandre som en ving fr vi skulle begynne spille skikkelig. Nathan stod plutselig rett ved siden av meg. Jeg skvatt. -"unnskyld, var ikke meningen skremme deg. Skal vi sentre sammen?" spurte han. Jeg s bort p Brooke og Lindsey som s mistenkelig bort p oss. Jeg flte meg dum hvis jeg sa nei, s jeg sa selvflgelig ja til han. Jeg skulle begynne med ballen, s jeg kastet bort til han. Da han skulle kaste tilbake, gjorde han det s hardt, at jeg fikk skikkelig vondt i hnden. -",fy sren" jeg skreik siden det gjorde s vondt. Hvor hardt gikk det ann skyte, da? Gymlreren kom bort til meg. -"Er du ok?" spurte han. Jeg nikket, men egentlig klarte jeg nesten ikke bevege hnden. -"Kom her" sa lreren og tok meg med vekk. -"Dere andre, forrsett" sa han. -"Klarer du bevege hnden?" spurte han. Jeg nikket. -"S vidt" jeg fikk vondt av bevege den, men klarte det til en viss grad. -"Jeg tror det gr fint, men st over gymtimen du" sa han og gikk inn til de andre.

Etter timen var ferdig, kom Nathan bort til meg. -"Du? Jeg kan ikke si hvor lei meg jeg er." sa han. -"Haha, det gr bra." sa jeg som skulle vere s snill. -"Nei, det gjr ikke det. Hva kan jeg gjre for gjre det bedre?" sa han. -"Det gr bra! Men rlig talt, hvordan klarte du skyte s hardt? Jeg var jo ikke et ml du skulle sikte p heller da." sa jeg med et smil p munnen. Han pnet og lukket munnen flere ganger. Det kom inne noe ut. Jeg bare smilte til han, s skulle jeg til g. -"Jeg er s lei meg, jeg mener det." sa han igjen. -"Ja, jeg lover at det gr bra. Hndne begynner bli bedre n, bare litt m." sa jeg og gikk inn i garderoben igjen. -"Hva skjer med deg og Nathan?" spurte plutselig Lindsey som var rett ved siden av meg. Jeg s rart p henne. -"Hva mener du?" sa jeg og latet som ingenting. -"Hvorfor spurte han deg om dere kunne vere sammen p volleyballen? Hvorfor ikke meg? Og hvorfor snakker du s mye med han?" sa hun. Jeg mtte le litt. -"Lindsey" var det eneste jeg fikk frem. -"Jeg vet ikke hvorfor han spurte meg, han hadde vell ingen. Og siden vi traff hverandre i parken i gr, kan det jo hende han tenkte han kunne sprre meg, ikke vet jeg!" sa jeg og begynte skifte. Lindsey s ut som et sprsmlstegn, men spurte ikke noe mer om det.

Dagen var ferdig og vi skulle g hjem. Da jeg var hjemme, valgte jeg ta meg en joggetur. Jeg fikk jo ikke akkurat s masse ut av gymtimen pga hnden, s da skulle jeg ta meg en tur n. Pluss at jeg kjente det kunne vere godt med en tur, siden jeg hadde s masse tanker i hodet. Jeg fant frem joggeklr og musikk, ogs var jeg plutselig ut av dren igjen.
awesomeee

Etter jeg hadde jogget en stund, ble jeg plutselig litt sliten. Akkurat da, gikk jeg forbi kirkegrden, uten at jeg la merke til det, var jeg rett ved den. Jeg tenkte alltid p mamma, hver eneste gang jeg var der. Jeg pleide ikke ha lyst g opp p graven, ikke enda, siden det ikke var s veldig lenge siden. Men n fikk jeg lyst g opp beske graven hennes, s det gjorde jeg. Jeg gikk opp mot kirkegrden. Jeg fikk frysninger av g gjennom der. Imens jeg gikk oppover, kom det plutselig en skikkelig tke der jeg gikk. Jeg klarte nesten ikke se. Da jeg var komt opp mot graven, satt jeg meg stlle ned ved siden av. -"Mamma. Jeg savner deg s mye, og hper du har det bra der du n er." sa jeg med grten i halsen. Etter jeg hadde sittet en stund, begynte det bli s masse tke, og det ble plutselig enormt kaldt, s da valgte jeg g hjem igjen. Da jeg reiste meg, og skulle til g, skvatt jeg s mye at jeg trodde jeg skulle d. Der stod Nathan. Nathan Forbes. Jeg trodde hjertet mitt skulle hoppe ut, fordi jeg ble s skremt. -", hei Emily." sa han og smilte. -"Hei." sa jeg svakt. -"Jeg beklager, jeg skremmer deg alltid. Det er virkelig ikke meningen." sa han og blunket. Jeg nikket. -"Det gr bra." sa jeg og skulle til g videre, fr jeg stoppet opp igjen. -"Hva gjr du her?" spurte jeg. -"Ehm, jeg har noen gamle familemedlemmer her som jeg bare skulle beske graven til." sa han rettet stemmen sin. -"." fikk jeg frem. -"Hva gjr du her da?" spurte han. Jeg sukket. -"Jeg vet ikke om du vet noe som helst om det, men moren min ble drept i sommer." sa jeg og strammet hestehalen. Han s skikkelig p meg da jeg sa det.
Give me love
//Bare at dere var p kirkegrden, og ikke gr snn kledd

Det ble stille i noen sekunder. S kom han nermere meg. -"Jeg er lei meg. Hva het hun som dde?" spurte han. Jeg pekte p graven der navnet stod. Han ble plutselig veldig stille. -"S det var din mor som ble drept?" spurte han igjen og s p meg med det blikket sitt igjen. Jeg nikket og svelgte. -"Hmm, det m ha vert forferdelig" sa han og klappet meg litt p skulderen. Han virket serrist lei seg for det ogs. Som om han virkelig brydde seg p en mte. Bare p en litt annerledes mte. Jeg visste ikke hvorfor jeg flte det snn. Jeg s ned i bakken en stund, og kjente en tre presse p. Da jeg tok opp hodet igjen var Nathan vekke. Han var helt serrist plutselig forsvunnet fra plassen.


HVA SKJER?



-Storiesdreams

Keep going - del 5

Jeg satt s ut vinduet i mrket. Jeg var bare s redd inni meg.


Jeg satt forrsatt her. Hadde sittet her i timesvis. N var jeg s redd! Hadde ikke hrt en lyd p pappa, skulle jeg ringe han? Nei, han var sikkert for opptatt med jobben sin. Nei, vet du hva? Jeg ringer han. Det ringte en del ganger, fr han endelig tok telefonen. -"Pappa?!" sa jeg redd. -"Hei Emily." sa han med en rolig stemme. -"Vet dere noe mer?" spurte jeg fort. -"Vi er ikke sikker. Men det m vere et dyreangrep." sa han. Jeg tenkte meg om. Dyreangrep? W, s skummelt! -"Ehm, okei. Hvilket dyr som lever her ville gjordt det?" sa jeg og rynket brynene. -"Vi vet ikke. Men jeg vil ikke komme hjem p en stund, s kan ikke du bare g legge deg? Prv sov. Jeg er glad i deg jenta mi." han la p. Jeg sukket og tok mobilen i lommen. Hvem eller hva hadde drept denne personen?

Jeg pusset tennene og tok p meg nattklr. Jeg flte meg egentlig helt forferdelig inni meg. Det var som om noe ikke var som det skulle. Verre enn til vanlig. Selvflgelig, det var vell ikke rart at jeg var urolig nr dette hadde skjedd like ved her jeg bor, pluss at det med mamma forrsatt tar veldig stor plass i hodet mitt. Akkurat da kom jeg p Brooke og Lindsey. Jeg fant frem telefonen og ringte Brooke. Hun tok den p frste ring. -"Emily?! Vet du noe mer?"sa hun skremt. -"Rolig, Brooke. Pappa tror det er et dyreangrep. Forteller mer i morgen, men no skal jeg sove. S natta, loveu." sa jeg. -"sj, s ekkelt. Jeg fr ikke sove, men natta. Loveu too." sa hun. Jeg smilte for meg selv og la p. Hun sa hun ikke fikk sove, tror du noen gang jeg kom til f sove? Nei. Jeg kom nok til ligge vken hele natten.

Dagen etter hadde jeg alarmen p en time tideligere enn jeg pleide. Jeg ville ha god tid, uten stresse. Jeg dryde i et par minutter, s tok jeg p musikk veldig hyt s jeg skulle vkne skikkelig. Jeg hadde virkelig ikke lyst til st opp.
Do I Have To? @VampireDUK

Jeg fant frem en outfit til g med:

clothes | via Tumblr
//Weheartit

Jeg bare tok noe fort, som ikke var s veldig fint, men helt greit. Tiden gikk, og jeg mtte lpe til bussen.


Det var friminutt p skolen. Alle gikk og snakket om dyreangrepet som hadde vert dagen fr. -", fy sren" sa plutselig Lindsey, mens vi stod i en gjeng med masse andre folk ogs. -"Du var jo der ikke lenge fr det skjedde Emily! Tenk hvis dyret hadde funnet deg! nei, shit" sa hun. Jeg svelgte. Jeg hadde vert der ikke lenge fr drapet hadde skjedd. Alle s p meg. -"S du noen spor eller noe?" -"S du noen dyr, Emily?" det kom mange lignende sprsml. -"Jeg s ingen dyr, eller noe mistenkelig." sa jeg og s ned p converseskoene mine. Jeg visste ikke hvorfor, men av en eller annen grunn var det noe som gjorde at jeg ikke helt trodde det var et dyreangrep. -"Men er dere sikker p at det var et dyreangrep?" glapp det plutselig ut av meg, mens jeg stod der i dype tanker. -"Hva ellers, Emily?" sa en gutt i klassen. Jeg dro p skuldrene. -"Nei, det er jo selvflgelig det som er mest sannsynelig." sa jeg og smilte svakt. Jeg prvde tenke det var dyrangrep. Men hva dyr i huleste var det som gjorde det?


Mer? Sorry for litt kjedelig del, men det skal bli gyere etterhvert!



-Storiesdreams

Keep going - del 4

-"Et drap skjedde i parken for ikke lenge siden." sa han og la p. Hnden min skalv s mye at mobilen falt ned p golvet.


-"Hva som skjer der ute?" hrte jeg Brooke og Lindsey rope fra stuen. Hjertet mitt banket fort. Jeg pnet munnen min, men lokket den igjen. Brooke og Lindsey kom lpende ut i yttergangen. -"Emily?" sa Brooke bekymret og tok opp mobilen min somhadde ftt en stor ripe p skjermen. -"Pappa ringte." jeg svelgte. -"og?" Lindsey s bekymret p meg. -"Jeg m hjem. Og dere m lse alle drene, og holde dere inne, forsttt?"jeg tok fort p jakken min ogtok opp ytterdren. -"Ventventvent! Kan du fortelle oss hva som skjer egentlig?" spurte Lindsey redd. -"Det har skjedd et drap i parken. Pappa henter meg n, men bare hold dere innenfor lste drer, okei?" jeg pustet ut. Brooke og Lindsey nikket. Jeg gikk utenfor dren. En politibil stod allerede utenfor. Det var pappa. -"Hade, jenter." smilte jeg svakt til de, fr jeg lp fort inn i bilen til pappa. Han s stresset ut. Jeg sukket. Uten at vi sa noe som helst, kjrte pappa videre.

-"Ok, hold deg inne, og ls drene! Pass p Jake ogs." sa pappa. -"Hvor er han?" spurte jeg og s meg rundt i huset. -"Han er p rommet sitt. Men jeg m g. Ringer deg nr jeg fr tid." sa han og halveis smelte igjen dren. Han var s tresset. Jeg lste fort dren, og lente meg med ryggen inntil den. Hjertet mitt banket forrsatt kjempe fort. Hvem hadde drept personen, og hvem var drept egentlig? Tankene surret i hodet mitt. Det hadde ikke vert et drap i nerheten her siden moren min dde.

Jeg satt i stuen og s ut vinduet hele tiden. Jeg varlivredd. Livredd for at personen som hadde drept noen, skulle vere i nerheten. -"Jake?!" jeg ropte p broren min. Han kom ned. -"Hva er det?" spurte han. -"Ingenting. Mtte bare forsikre meg om at du var ok." sa jeg og svelgte. Han s litt rart p meg, fr han gikk opp igjen. -"Men Jake?!" sa jeg igjen. Han kom ned igjen. -"Hva er det?!" sa han snn halveis irritert. -"Jeg vil ikke at vi skal ha det snn lengre." sa jeg. -"Hvordan snn?" spurte han. -"Dumt sprsml, Jake. Du vet hva jeg mener. Etter at mamma forsvant, har vi ikke hatt noe godt forhold i de hele tatt. Fr mamma dde, kunne vi fortelle alt til hverandre. Jeg vil at vi skal ha det snn n ogs. Fordi vi trenger hverandre." sa jeg. Han sa ingenting, bare s ut i luften. -"Var det alt?" sa han etter litt og s p meg med det mest 'careface' du kan forestille deg. Jeg nikket og smilte skjevt. Han stakk opp p rommet sitt igjen. Jeg sukket. Jeg satt s ut vinduet i mrket. Jeg var bare s redd inni meg.

HVA SKJER?

Sorry for ingen bilder eller noe, og litt liten del, men m g n!



-Storiesdreams


Keep going - del 3

Nr jeg hadde gtt et stykke, hrte jeg noe bak meg. Jeg snudde meg brtt...


Jeg skvatt s jeg skreik s hyt at folk mtte tro hun hadde sett et spkelse. Der stod den nye gutten som satt ved siden av meg i klassen, som Lindsey synest var s kjekk. Jeg mtte jo si meg enig i det da. -"Hei. Beklager, jeg, eh, mente ikke skremme deg." sa han med en fin guttestemme. Jeg hadde ikke hrt han snakke fr n. Jeg tok i hret mitt, noe jag alltid gjorde om jeg ikke helt visste hva jeg skulle si. -"Hei, det gr helt fint. Jeg er lettskremt." sa jeg og lo. -"Hva heter du?" spurte han. Jeg tok utav repluggene til musikken, og tok p pause. -"Jeg heter Emily Davis." sa jeg og smilte hyggelig. -", hyggelig." sa han og tok meg i hnden. -"Jeg er Nathan Forbes." sa han og smilte. , han var virkelig kjekk. Det smilet! Vi stod s p hverandre en stund, fr det begynte bli litt kleint. -"Jeg m stikke. Veninnene mine venter p meg." sa jeg og vinket til han. -"Ja, hyggelig mte deg Emily. Vi ses." sa han. Jeg smilte, og sa at det var hyggelig mte han og. Jeg gikk noen meter, og tok p musikken igjen. Jeg snudde meg, for se om han hadde gtt. Det hadde han. Han var borte. Og da mener jeg snn helt borte. Jeg kunne serrist ikke se han noe steder. Jeg trakk p skuldrene. -"Han er vell rask." mumlet jeg for meg selv, og halveis jogget bort til huset til Lindsey.

Jeg stod utenfor huset til Lindsey og banket p. Det virket s stille, akkurat som om ikke det var noen hjemme. Jeg sa mobilen ned i lommen, og banket p enda en gang. Plutselig fikk jeg en melding. -"Bare g rett inn." skrev Brooke. Jeg fniste litt for meg selv. Okei, jeg gikk rett inn. -"Surprise, surprise!" Brooke og Lindsey hoppet fremfor meg med et stort smil. De hadde bakt kake. -"Det var da volsomt, jeg har jo ikke bursdag p en stund enda..." sa jeg og hang fra meg jakken. -"Vi vet det. Det er ikke derfor vi har laget sjokoladekake, vi ville bare gjre det for deg." sa Brooke. -"ww." jeg ga begge en skikkelig klem. -"Fy, som jeg har savnet vere med deg." sa Lindsey, og Brooke nikket. -"Jeg har savnet vere med dere ogs, jenter." sa jeg og bet meg i leppen. -"Kom, s gr vi inn og spiser kake og snop!" sa Lindsey glad. Pappa hadde rett. Som han hadde prvd fortalt meg hele tiden, s er det best vere med dine nrmeste venner nr du ikke har det bra. Det er bedre enn sitte hjemme alene og vere lei seg.
.

Kaken var kjempe god! Kvelden videre gikk i masse gy jentesnakk. Da vi plutselig begynte snakke om Nathan, som han het, kom jeg p at jeg hadde sett han p veien dit. -"Dere?" sa jeg og smilte til Lindsey. -"Gjett hvem jeg traff p bort hit?" begynte jeg med. -"Fortell." sa Brooke. -"Jeg traff Nathan." smilte jeg. -"Nathan? Og det er..?" Lindsey s p meg. -"Den nye gutten i klassen." sa jeg. -"Du tuller? Bor han her en plass?!" spurte Lindsey med en hyper stemme. -"Vell, kanskje det. Jeg traff hvertfall p han, og n vet dere. Han heter Nathan Forbes."

Snakket gikk mest i Nathan. Det begynte bli sent, og jeg kom p at jeg hadde glemt mobilen i jakkelommen min. -"Jeg skal bare hente mobilen, bare vent litt." sa jeg og stakk ut for hente den. Da jeg s p mobilen hadde jeg ftt elleve anrop og to meldinger fra pappa. Typisk pappa, han skulle alltid skjekke oppi alt. Kanskje det var litt pga han var politi? -"Emily. Du m ringe meg nr du ser dette." Det var to meldinger det stod det i. Jeg sukket, og tastet inn nummret hans. To ring, s tok han den. -"Emily? Emily?! Hvor er du n?" sa han stresset. -"Pappa, ro deg. Jeg er borte hos Lindsey." svarte jeg og lurte p hva han stresset s for. -"Jeg kommer henter deg, bli hvor du er. Og be Lindsey og de lse alle drene." sa han fort. -"Pappa, hva har skjedd?" sa jeg redd. -"Et drap skjedde i parken for ikke lenge siden." sa han og la p. Hnden min skalv s mye at mobilen falt ned p golvet.


HVA SKJER?



-Storiesdreams

Keep going - del 2

Frste dag p skolen, frste gang jeg ser vennene mine, begynner vi grine. Fin begynnelse p det andre ret p videregende, ikke sant?


Skoleklokken ringte. Jeg gikk inn i skolegangen sammen med Brooke og Emily. Jeg gikk i midten, og de holdt rundt meg. Da flte jeg meg litt tryggere. -"Jeg skal bare p toalettet" sa jeg og gikk vekk fra de. Plutselig snublet jeg rett i en person. Jeg s opp. Der stod en hy, slank, utrolig kjekk gutt som jeg ikke hadde sett fr. Han hadde brunt hr, ynene s jeg ikke, fordi han hadde solbriller p seg, men han virket kjekk. -"Jeg beklager. Jeg gikk i litt andre tanker." sa jeg og prvde f frem et lite smil. Han bare nikket og smilte, ogs gikk han. Jeg s etter han. Alle s masse p han. Spesielt jentene. Jeg s bort p Brooke og Lindsey. Lindsey s ut til bli storforelsket med en gang. Jeg mtte ikke egentlig p do likevell, s jeg gikk tilbake til Brooke og Lindsey for sprre om de s gutten. Noe de definetivt hadde lagt merke til. -"S du han Emily?" spurte Lindsey med store yne. -"Ja, jeg s han. Jeg gikk rett i han." sa jeg. -"Fikk du vekslet noen ord med han?" spurte Lindsey fort. -"Nei. Han sa ikke stort." svarte jeg og gikk inn i klasserommet med Brooke og Lindsey rett etter meg. Den nye gutten kom inn ogs. -"Du tuller! Se!" sa Lindsey. Jeg s bort. -"Han skal vist ha historie med oss, ja." sa jeg og satt meg bedre til rette. Den nye gutten fikk beskjed om sette seg ved siden av meg. Lindsey satt p den ene siden av meg, Brooke satt fremfor meg, og den nye gutten satt ved siden av meg. Han tok av seg solbrillene. Jeg tok det lange mrke hret mitt til den ene siden. Jeg snudde s vidt litt p hodet, s jeg s rett p gutten. Han satt allerede og stirret p meg. Jeg smilte svakt til han. Han bare s vekk. -"S du det?" hvisket Lindsey. -"Han satt stirret p deg!" sa hun. -"Lindsey, ro deg ned. Vi fikk bare yekontakt." sa jeg og s frem mot lreren. -"Velkommen til et nytt skoler!" sa han. Jeg lurte egentlig p hvordan jeg skulle klare dette. Hvordan jeg skulle f tilbake konsentrasjonen. Jeg klarte ikke f tankene vekk fra det som skjedde med mamma. Den mystiske historien p nyhetene om en dame som ble funnet drept i skogen. Ingen vet sikkert hva som skjedde med henne. Det eneste som er sikkert, er at hun var dd. Da jeg var i helt andre tanker, var det noen som klappet med p skulderen. Historielreren. Han smilte til meg. -"Bare g ut om du trenger det. Jeg skjnner hvis du ikke klarer konsentrere deg om fagene." sa han. Jeg nikket og svelgte. Alle i klassen s p meg. Det var en ekkel flelse. Lreren klappet i hendene s folk skulle slutte se s mye p meg.

Det var lunsj. Jeg var ikke sulten. -"Kom, s gr vi kjper oss noe i kantinen." sa Brooke og dro meg opp fra stolen. -"Jeg har ikke med meg penger. Klarte glemme det." sa jeg. -"Jeg og Lindsey spanderer p deg." sa Brooke og smilte. -"Det trenger dere ikke, er ikke s sulten uansett..." -"Jo, det skal vi! Kom igjen!" smilte Lindsey. Vi tre jentene gikk mot kantinen, og kjpte oss noe mat, fr vi satt oss ned. -"Du Emily?" sa Brooke og smilte. Jeg nikket og smilte. -"Blir du med meg og Lindsey bort til Lindsey i kveld?" spurte hun. Jeg tenkte meg om. Jeg hadde virkelig ikke vert med de siden det med moren skjedde. Jeg svelgte. -"Vi forstr om du ikke klarer, men vi vil anbefale deg forske. Det blir ikke bedre av ligge hjemme alene og stirre i taket." Lindsey var alvorlig. -"Jeg blir med dere." sa jeg. -", Emily!" begge jentene klemte meg godt. Jeg fikk frem et smil.
New photos on this wiki - The Vampire Diaries Wiki - Episode Guide, Cast, Characters, TV Series, Novels, and more!

Frste skoledag var ferdig, og jeg gikk inn i huset mitt sammen med broren min. -"Hvordan gikk det i dag, Jake?" spurte jeg mens la fra meg bagen min. Han bare s p meg. -"Hva tror du?" spurte han. Jeg ristet p hodet. -"Jake, jeg vil bare hre om det gikk greit. Jeg skjnner jo at det ikke gikk greit da, men du vet at du alltid kan snakke med meg om det, sant?" sa jeg. Han s trist bort p meg. -"Jeg stikker ut." sa han og hentet lommeboken sin. -"Hvor skal du? Du har jo nettopp komt hjem!" sa jeg og gikk mot han. -"Jeg skal bare mte noen venner." sa han. -"Pappa er p jobb, men jeg skal lage middag. Spis middag fr du drar da." sa jeg. -"Det gr ann f tak i mat ute og Emily." sa han og s dumt p meg. Han smelte igjen dren og stakk. Jeg var virkleig bekymret for broren min. Vi pleide ha et veldig godt forhold, men etter det som skjedde med moren vr, er han helt knust, og han oppfrer seg ikke bra. Han er ute hver helg, og jeg aner ikke hva han driver med, for han vil ikke snakke med meg om det. Fr sa han alt til meg. Jeg sukket og ringte pappa. -"Hallo, Emily." sa han. -"Pappa, hvortid kommer du hjem?" sa jeg og tok hret bak ret. -"Jeg kommer ikke hjem fr i ellevetiden. Det vet du. Jeg jobber jo seinvakt denne uken." sa han. -"Ja, jeg vet det. Men jeg er bekymret for Jake, han bare stakk igjen, uten si hvor han skulle. Han sa han skulle ut med noen venner." jeg sukket. -"Emily, ikke bekymre deg for alt. Han skal vell bare ut med noen venner, ikke sant? Kanskje du og burde gjre det? Kan ikke du g ut med noen venner i kveld, bare for komme deg p litt andre tanker? Jeg er serris." sa han. -"Jeg har allerede ordnet det. Jeg skal bort til Lindsey." sa jeg. Jeg hrte at pappa ble lettet. -"S bra. Kom deg ut litt. Men jeg m nok g, s hadebra. Glad i deg, jenta mi." sa han og la p.

Etter jeg hadde spist litt nudler, tekstet jeg Lindsey en melding om det var greit jeg kom bort til da. Jeg fikk for svar, at det var helt ok. Det tok bare ti minutt g bot til der Lindsey bodde, var bare g igjennom en park, s var jeg der. Det hadde blitt litt mrkt og kjlig ute, s jeg tok p meg en jakke. Jeg var egentlig veldig mrkredd, s ville prve g s fort som mulig gjennom parken. Nr jeg hadde gtt et stykke, hrte jeg noe bak meg. Jeg snudde meg brtt...



Hva synest du s langt?


-Storiesdreams

Keep going - del 1

-"Kom igjen, du er sein for skolen!" Jeg kunne hre lillebroren min banke p til rommet mitt. Jeg gjespet og s p klokken p iphonen min. Det var bare 20 minutter til bussen gikk. Jeg spratt opp. "Jake, hvorfor vekket du meg ikke fr n? Bussen gr jo snart!" ropte jeg mens jeg spratt opp av sengen. -"Er ikke akkurat min jobb vekke deg da." Jake hrtes sur ut. Han gikk ned trappen igjen. Det hadde han rett i. Det var min feil at jeg forsov meg. Frste skoledag etter sommerferien, hvor godt gjordt er ikke det? Jeg gikk inn p badet og tok p meg antrekket jeg hadde funnet frem dagen fr i en full fart. Jeg var ikke egentlig sikker p om jeg orket g p skolen, flte meg helt forferdelig inni meg, men jeg skulle prve g. Jeg skulle vere sterk nok til forske.

//Antrekket
Jeg pusset tennene og stakk til bussen. Jeg droppet frokosten, hadde ikke hatt tid uansett. Dessuten hadde jeg ikke lyst p mat. Jeg rakk akkurat bussen. Jeg satt med ned p et sete litt lenger bak, og tok i repluggene. Alle stirret p meg, og hvisket til hverandre. De fleste hadde vell ikke sett meg siden det skjedde. Jeg heter forresten Emily og er 17 r gammel. Jeg gr p videregende, og trives egentlig ganske godt p skolen. Jeg har ganske gode karakterer i de fleste fag, men strever med matte. Jeg har en lillebror som er 15, som heter Jacob. Vi haller han bare Jake. Vi bor sammen med faren vr, og mistet moren vres i starten av sommerferien, noe som har vert veldig vanskelig for meg. Mamma betydde utrolig mye for meg, mer enn ord kan beskrive. Det var derfor jeg flte meg forferdelig i morges. Det var derfor alle p bussen stirret. Jeg har gtt med dette i hele sommer. Har ikke vert ute med venner engang, ikke siden det skjedde. Har ikke orket. For det meste, har jeg lagt i sengen og hrt p musikk fra morgen til kveld. Jeg er egentlig en veldig sosial person, som elsker vere ute med venner. Spesielt mine to besteveninner Brooke og Lindsey. Jeg hadde aldri klart meg uten de, aldri. Mendet verste med at moren min er dd, er at ingen vet sikkert hva som har skjedd med henne.

Bussen stoppet ved skolen. Jeg ventet til alle hadde gtt ut, fr jeg trakk pusten dypt, og reiste meg for g jeg ogs. -"Jeg hrte det med moren din. Kondolerer." sa bussjfren. Til og med bussjfren visste om moren min, selvom jeg aldri hadde snakket med han fr en gang. Okei, kanskje ikke s rart. Det hadde jo vert p nyhetene til og med. Jeg bare smilte skjevt og gikk ut av bussen. Idet jeg tok foten ut av bussen, kom det en hel haug med folk lpende bort til meg. -"Hvordan gr det?!" -", Emily! Kondolerer s masse!" "M ha vert helt grusomt for deg!" "Jeg er her for deg, Emily." Alle ordene surret rundt i hodet mitt. Det var dette jeg ikke ville. Jeg orket ikke alle sprsmlene. Jeg orket rett og slett ikke svare. Jeg flte meg litt frekk, for jeg bare gikk vekk fra de. Men de mtte vell forst, ikke sant? Endelig fant jeg de. Brooke og Lindsey kom lpende mot meg. De ga meg en stor klem. Vi klemte hverandre lenge, uten si noe som helst. Det var det jeg trengte. En lang klem fra mine aller beste venner. -", Emily!" sa de i kor. De hadde trer i ynene. Det fikk bare meg til grte. Frste dag p skolen, frste gang jeg ser vennene mine, begynner vi grine. Fin begynnelse p det andre ret p videregende, ikke sant?




Hper dere likte frste delen! :)


-Storiesdreams

Starter historien i morgen!

Hei dere! Jeg har allerede begynt p historien min, og frste del vil komme ut i morgen. Jeg trenger ikke si s mye om den, men jeg har ftt en del inspirasjon fra The Vampire Diaries. Jeg hper at akkurat DU har lyst lese og flge historien min, og at du vil like den! Jeg skal prve s godt jeg kan gjre den spennende og gy! Vi snakkes :)


-Storiesdreams

Historieblogger

Hei! Jeg har n laget en historieblogg. Jeg er veldig glad i skrive, derfor fikk jeg veldig lyst skrive historier. Jeg har skrevet historier p blogger fr, for lenge siden, s er vandt til det! Jeg skrev fr en del Justin Bieber historier, men n tenkte jeg skrive litt annerledes historier. Kan godt hende jeg kan komme med Justin Bieber historier ogs etterhvert, men har tenkt starte med en annen historie. Info om historien kommer i et innlegg senere! Jeg starter vist bloggen med et kort og kjedelig innlegg akkurat n, men ville bare gi litt info! :)


-StoriesDreams



Les mer i arkivet September 2013
Historieblogg

Historieblogg

17, Bergen

Jeg er en som liker veldig godt skrive! Dette er en blogg der det vil komme ut forskjellige historier. Hper dere liker historiene mine!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits